Foto av blodgiver

Blodgiver

Informasjon til blodgivere

Blodgivere kan gi blod ved Orkdal sjukehus eller i Laboratoriesenteret på Øya i Trondheim. Innkallingen av blodgivere, både nye og etablerte givere, skjer fra blodbanken i Trondheim, telefon 72 57 31 00. Hovedsakelig skjer dette ved hjelp av e-post eller sms. Blodbanken anbefaler at du går innom lenken nedenfor "Når kan du ikke gi blod" hver gang du blir kalt inn til blodgivning.

Koronavirus - informasjon til blodgivere

Blodbanken i Trondheim og Orkdal har minimum 2 ukers karantene for blodgivere som har vært i utlandet (utenfor Norge) etter 28 februar. Dette inkluderer "gule" land.

Blodbankes praksis overfor blodgivere er for øyeblikket som følger

Personer med enten mistenkt eller bekreftet infeksjon med SARS-CoV-2

Karantene fra blodgivning i 28 dager etter symptomfrihet

Personer som har vært i nærkontakt med et mistenkt (inntil avkreftelse) eller bekreftet tilfelle av SARS-CoV-2

Karantene fra blodgivning i 14 dager etter siste kontakt

Personer som har vært i utlandet (utenfor Norge)

Karantene fra blodgivning i minimum 14 dager etter hjemkomst

Personer som har vært i nærkontakt (partner eller person i samme husstand) med luftveissymptomer som hoste, trykk for brystet eller feber

Karantene fra blodgivning i 14 dager etter partner/person i samme husstand erklært frisk

Personer som har vært i nærkontakt (partner eller person i samme husstand) med luftveissymptomer under eller innen 2 uker etter hjemkomst fra utlandet

Karantene fra blodgivning i 14 dager etter partner/person i samme husstand erklært frisk

Det skal være trygt både å få blod og å gi blod. Derfor er det kun de som er helt friske som skal møte i blodbanken. Er du i isolat, karantene, vært utenfor Norge siste 10 dager eller har forkjølelsessymptomer skal du ikke møte.

Har du eller noen i husstanden vært ute og reist så kontakt oss for å avklare om du kan møte i Blodbanken eller ikke.

Blir du syk etter blodgivning må du kontakte oss så snart du kan.

Beredskap

Et tilstrekkelig blodlager er en viktig del av Norges beredskap. Dette gjelder ikke bare ved ulykker og katastrofer men også i den situasjonen vi er i nå med spredning av koronavirus. Som blodgiver er du derfor en viktig del av denne beredskapen.

Ved Blodbanken i Trondheim opplever vi at mange blodgivere er positive til å bidra for at pasientene skal få det de trenger av blodprodukter, også i en periode hvor vi bør bevege oss mindre ute i samfunnet. Vi setter stor pris på dette da blodgivning er helt nødvendig for at kritisk syke pasienter skal få behandling.

Hvordan skal jeg som blodgiver forholde meg?

Blodbanken tar kontakt med deg for å kalle deg inn som vanlig (via e-post/telefon/sms).  Blodprodukter er "ferskvare" og kan ikke lagres over lengre tid, vi er derfor avhengig av et jevnt oppmøte av blodgivere i lengre tid fremover. 

For å sikre at vi har tilstrekkelig beredskap og at vi får tak i de blodgiverne vi trenger er det viktig at du kommer til timeavtalen eller melder fra om du ikke kan møte, samt at du tar telefonen om vi ringer deg.

På grunn av mange henvendelser kan det hende at du ikke kommer gjennom på telefon eller får forsinket svar på epost. Dette beklager vi og håper på forståelse for dette i denne spesielle situasjonen.

Er det trygt å komme i blodbanken?

Ved Blodbanken i Trondheim innførte vi allerede på nyåret karantene etter reise til områder med stor spredning av koronaviruset og vi har fulgt utviklingen nøye. Det finnes ikke holdepunkter for at viruset smitter ved blodoverføring, men med et såpass nytt virus er det mye man ikke vet sikkert. Vi tilstreber å leve etter et "føre var-prinsipp", så for at det skal være trygt for både blodgivere og ansatte har vi gradvis innført tiltak for å forebygge smittespredning.

Adgangskontroll

Det er innført adgangskontroll til Blodbanken i Trondheim og Orkdal. Vakta slipper deg inn om du har avtale i
Blodbanken. Vakta vil i tillegg spørre deg om du er frisk eller om du har vært utenfor Norge de siste 10 dager før du blir sluppet inn. Det blir ikke tillatt å ta med barn eller venner i forbindelse med blodgivning


Hilsing og renhold

Vi håndhilser ikke på våre blodgivere for tiden, etter anbefaling fra myndighetene. God håndhygiene er noe vi alltid er bevisst på og dette er nok et av de viktigste tiltakene for hele befolkningen. Vi har innført forsterket renhold på såkalte "kontaktpunkter", dvs dørhåndtak, tastatur, skapdører, telefoner og så videre. Alle besøkende oppfordres til god håndhygiene og AntiBac er tilgjengelig. 

Nyregistreringer utsettes

For å redusere antall besøkende har vi begrenset antall timer for nyregistrering av blodgivere. Dette medfører dessverre lengre ventetid.  Et tilstrekkelig antall blodgivere er viktig for beredskapen, men vi ber om forståelse for dette tiltaket i den situasjonen vi er i nå.

Følg for øvrig myndighetenes råd og ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre i denne tiden.

Hvorfor trenger vi blodgivere?

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi, kan ikke blod fremstilles kunstig - det må gis. Blodoverføring er en uerstattelig del av moderne medisinsk behandling. Mange pasienter kan ikke overlevd uten blodoverføring.

Hvorfor trenger noen pasienter blodoverføring?

Et voksent menneske har mellom 4 og 6 liter blod, avhengig av kjønn, høyde og vekt. Blodet transporterer oksygen i kroppen, bekjemper infeksjoner, sørger for næring til alle kroppens celler og fjerner avfallsstoffer. Etter store blodtap som følge av skade eller operasjon, trenger pasienten flere røde blodceller for å transportere tilstrekkelig oksygen til kroppens celler. Blodoverføring kan også være nødvendig for pasienter som selv ikke produserer nok av enkelte deler av blodet. Et eksempel på dette er pasienter som under cellegiftbehandling for kreft ikke klarer å lage nok blodplater selv. Dette kan føre til blødning fra f.eks. nese og munn, og i verste fall hjerneblødning. Overføring av blodplater kan stoppe blødning og hindre nye blødninger. Noen pasienter mangler viktige antistoff til å bekjempe infeksjoner. Disse er avhengig av behandling med immunglobuliner (antistoff) fremstilt fra blodgiverplasma. Pasienter med blødersykdom lager ikke nok koagulasjonsfaktorer og kan blø selv om de ikke har skadet seg. Ved hjelp av koagulasjonsfaktorer-konsentrat fremstilt fra blodgiverplasma kan blødninger stanses og nye blødninger forhindres. 

Informasjon til nye blodgivere

Takk for at du har meldt deg som blodgiver ! 

Vennligst les gjennom informasjon om blodgivning før du møter til første time. Du vil få innkalling til nyregistrering pr sms og du skal ikke gi blod ved dette besøket. Ta med legitimasjon med bilde, navn og norsk personnummer. Ved nyregistrering skal du besvare et medisinsk spørreskjema og deretter svare på spørsmål om egen helse, opphold utenfor Norge og smitterisiko i en konfidensiell samtale.

Det er viktig at du svarer ærlig og oppriktig på disse spørsmålene.

Det vil også bli tatt blodprøver.

Opplysningene som blir gitt på spørreskjemaet og i samtalen vil sammen med blodprøvene avgjøre om du kan bli blodgiver eller ikke. Du vil få beskjed hvis du ikke kan være blodgiver. 

Hvis du blir godkjent som blodgiver, vil du bli innkalt til blodgivning pr SMS eller e-post. Du må ringe personlig for å bestille eller avbestille time til nyregistrering eller blodgivning.

Du kan når som helst trekke deg fra blodgivning.

 

Det finnes foreløpig ikke et nasjonalt blodgiverregister i Norge, gi derfor beskjed til Blodbanken dersom du har flyttet.

Det er ikke ønskelig at barn under skolealder er med til nyregistrering uten følge av en annen voksen. 

 

For å bli blodgiver må du

  • Beherske norsk muntlig og skriftlig og ha norsk personnummer
  • Være minst 18 år og høyst 65 år ved førstegangsregistrering
  • Være og føle deg helt frisk
  • Veie over 50 kg

 

Blodgivning

Du kan gi blod inntil 4 ganger i året. Ved hver blodgivning skal du først besvare et medisinsk spørreskjema som deretter blir gjennomgått i en samtale. Personalet har taushetsplikt. Det er viktig at du svarer ærlig, oppriktig og etter beste evne. Dette for å sikre at det er trygt for deg å gi blod og at det er trygt for pasienten å motta blod fra deg. Hvis du ikke oppfyller kriteriene for å gi blod, vil du få karantene for en periode og ny time til blodgivning senere.

Du skal være frisk og symptomfri på donasjonsdagen. Noen sykdommer kan overføres med blodet
fra giver til mottaker.  

Ved blodgivning gir du 450 ml blod og det tas i tillegg blodprøver. Blodgivning tar vanligvis mellom 6-12 minutter og du blir trygt overvåket under hele prosessen. Etter blodgivning har du gitt 10 – 12% av blodvolumet ditt. Volumet vil normalisere seg i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i blodblodbanken i 10-15 minutter etter blodgivning og drikke rikelig. Blodgivning skal ifølge Blodforskriften være frivillig og vederlagsfri. Du vil likevel bli tilbudt en liten, symbolsk gave etter blodgivning. Vi gjør oppmerksom på at du ethvert tidspunkt kan stille spørsmål om blodgivning hvis det er noe du lurer på.

Det er ikke ønskelig at barn under skolealder er med til blodgivning uten følge av en annen voksen.
Du kan når som helst ringe blodbanken og gi beskjed om at blodet ikke skal brukes uten å oppgi årsak.

 

Gode råd

  • Du bør ikke utsette deg for harde fysiske belastninger det første døgnet
  • De første fire til seks ukene etter blodgivning vil blodprosenten være lavere enn den pleier. Dette gir vanligvis ingen symptomer. Hvis du utøver en utholdenhetskrevende idrett, kan prestasjonen være litt svakere i en periode.
  • Hvis du føler deg svimmel eller uvel etter at du har forlatt blodbanken, legg deg straks ned eller sett deg med hodet mellom knærne. Opplever du en slik episode, vil vi gjerne at du kontakter oss.

 

 

Risiko og bivirkninger ved blodgivning 

Det er en risiko for at du kan få en reaksjon i forbindelse med blodgivning. Risikoen er minimal og vil i de fleste tilfeller være en forbigående følelse av ubehag eller et blåmerke ved innstikkstedet. Gi beskjed til personalet hvis du føler ubehag eller svimmelhet under blodgivning. Dette kan forebygges ved å drikke rikelig før blodgivning og inntak av mat innen tre timer før givning. Vennligst ikke forlat blodbanken før du føler deg helt vel.

 

  • Fysiske skader er sjelden, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bli misfarget og hovent.
    Dette kalles et hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid.
  • Nerveskade kan forekomme, men skaden blir ytterst sjelden varig.
  • Du kan kanskje oppleve å få jernmangel når du gir blod. Dette kan forebygges ved å spise jerntabletter etter blodgivning. Men tablettene skal kun tas etter beskjed fra blodbanken.
  • Farlig arbeid eller hobby: Etter blodgivning bør det gå minst 12 timer før blodgiver vender tilbake til slik virksomhet. Dette gjelder f.eks. flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere og folk som ferdes på stiger og stillaser, samt dykkere.
  • En del yrker har egne regler for blodgivning. Dersom disse er forskjellige fra regelen over, er det strengeste regel som gjelder.
  • Blodgivere er i juridisk forstand å anse som pasienter med de samme rettigheter etter bl.a. pasientrettighets-, spesialisthelsetjenesten - og helsepersonelloven.

Gi blodbanken beskjed dersom det oppstår bivirkninger ved blodgivning!

 

Registrering av personopplysninger og behandling av disse i blodgiverregisteret 

Blodbanken lagrer den informasjonen blodgiveren gir på spørreskjemaet og under samtalen. Blodbanken lagrer også resultatene fra blodprøvene. Du har rett til innsyn i informasjonen som gjelder deg. Du kan kreve feil rettet.

 

Blodprøver 

Ved nyregistrering som blodgiver vil det bli tatt blodprøver for å finne ut hvilken blodtype du har, og vi analyserer hemoglobin (oksygenbærende del i de røde blodcellene) og ferritin (jernlager i kroppen). Du vil få beskjed pr brev eller telefon hvis prøven viser at du har for lave eller for høye verdier. Da må du vente med å gi blod. Ved nyregistrering og hver blodgivning blir det tatt blodprøver til smittetester. Dersom det oppdages noe unormalt i noen av testene vil du bli kontaktet.

 

Smittetester

  • HIV
  • Hepatitt B og C
  • Syfilis

 

Etter reiser og opphold enkelte steder kan det testes for

  • Malaria
  • HTLV I og II
  • Chagas sykdom

 

Plasma som skal benyttes til fremstilling av plasmabaserte legemidler testes for

  • Hepatitt A
  • Parvovirus

 

Plasma fra blodgivning i Norge skal benyttes til fremstilling av legemidler. Det er frivillig om du tillater at ditt plasma skal benyttes til dette formålet. 

Vennligst les videre informasjon under hvert temapunkt.

Har du lest og forstått informasjon vedrørende blodgivning og hva dette innebærer?
Hvis ikke gi beskjed ved samtalen.
Utfylt og signert spørreskjema oppfattes som skriftlig samtykke til blodgivning.


Registrer deg på giblod.no

Hvem kan ikke være blodgiver?

  • Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler via sprøyter
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn 1 år til sammen fra og med 1980 til og med 1996
  • Personer som har mottatt blodtransfusjon i Storbritannia fra og med 1980
  • Personer som har oppholdt seg i land i Afrika sør for Sahara i mer enn 5 år til sammen
  • Personer med piercing i slimhinner som nese, tunge, leppe, kinn eller kjønnsorganer (hvis piercingen fjernes permanent, kan du bli blodgiver)
  • Personer som har eller har hatt kreft
  • Personer med alvorlig hjerte-/lungesykdom

Hvorfor må du besvare et medisinsk spørreskjema?

Blodgivning og blodoverføring skal ikke være til fare verken for blodgiver eller blodmottaker. Blodbanken må vurdere hver giver nøye.

Når du skal gi blod, må du derfor fylle ut et medisinsk spørreskjema med spørsmål om din helse, opphold utenfor Norge og mulig smitterisiko.

Noen sykdommer kan føre til at man lettere kan få bivirkninger av blodtapet ved en blodgivning. Det gjelder f.eks hjerte/kar- og lungesykdommer. Enkelte medisiner kan også føre til at man tåler blodtap dårligere. Derfor spør vi blodgivere om sykdommer og medisinbruk.

Ved hver blodgivning blir du spurt om du har vært i en risikosituasjon med økt risiko for smitte med HIV eller hepatitt B og hepatitt C. Det betyr at du vil bli stilt mange personlige spørsmål. Du vil bli spurt om hvilke land du og din eventuelle seksualpartner har bodd eller besøkt og når dere var der. Avhengig av hvor du har vært og hvor lenge, kan det være nødvendig med karantenetid før blodgivning. I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte via blod hyppigere enn i Norge.

Helsedirektoratet (Spørreskjema blodgivere, regelverk o.a.)

Helsedirektoratet har ytterligere informasjon om blodgivning 

Registrering av personopplysninger

For å bli blodgiver må du registreres i Blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker:   

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere
  • Vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk
  • Vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient
  • Vi er pålagt alltid å vite hvilken blodgiver som har gitt blod til bestemte blodprodukter

Opplysningene som lagres er i hovedsak

  • Navn, personnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.
  • Det er også et tekstfelt som benyttes til administrativ informasjon om timeavtaler. Dette kan også i nødvendige tilfeller benyttes til å angi at en person er godkjent som blodgiver etter vurdering av lege.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert. 

Nye personvernregler i 2018

Våre rutiner for lagring av personopplysninger er i henhold til det nye GDPR-lovverket.

Når kan du ikke gi blod?

Du skal være frisk og symptomfri på donasjonsdagen. Noen sykdommer kan overføres med blodet til giver fra mottaker

 

Infeksjonssykdommer

Ikke gi blod ved feber, sår hals eller begynnende forkjølelse.

Sår hals og forkjølelse uten feber- 1 uke karantene etter frisk og symptomfri

Ved feber, influensa og omgangssyke- 2 uker karantene etter frisk og symptomfri

Forkjølelsessår og herpessår på leppene- 2 uker karantene etter at utbruddet er borte.

 

Åpne sår
Du skal ikke gi blod dersom du har åpne sår, dvs. sår som blør eller væsker. Sår skal være tørre og ikke infiserte. Dersom du har blødende hemoroider, regnes det som åpent sår.

Allergier
Er du allergiker, kan du gi blod når du er symptomfri. Alvorlige allergiske reaksjoner kan utelukke for blodgivning.

Migrene
Etter migreneanfall kan du vanligvis gi blod en uke etter at du er symptomfri.

Medisinbruk
Bruker du medisiner, kan det hende du ikke kan gi blod. Det vil i de fleste tilfeller være avhengig av hva som er årsaken til at du bruker medisiner. I andre tilfeller er det legemidlet i seg selv som er avgjørende.
Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Da må du vente til 14 dager etter avsluttet behandling og du er frisk og symptomfri.
Bruker du medisin for allergi eller astma, kan du gi blod såfremt du er symptomfri.
Bruker du blodtrykksmedisiner kan du gi blod såfremt det har god effekt og du har brukt samme dose i minst 3 måneder.
Bruker du kolesterolsenkende medisiner godkjennes dette, såfremt det er forebyggende behandling.
Bruker du medisin for lavt stoffskifte kan du gi blod såfremt det har god effekt og du har brukt samme dose i minst tre måneder.
Bruker du antidepressiva kan du gi blod, såfremt det har god effekt og du har overskudd.

 

Tannlegebehandling

24 timer karantene etter vanlig tannlegetime.

1 uke karantene etter tanntrekking og rotfylling (ukomplisert).

 

Flåttbitt
Etter flåttbitt må du vente 4 uker. Får du utslett rundt bittet, reaksjoner som krever behandling eller påvist borreliose, må du vente 6 mnd. etter avsluttet behandling.

Vaksinasjon
Enkelte vaksinasjoner kan gi 4 uker karantene. Dette gjelder f.eks. Hepatitt-B-vaksine, Hepatitt A + B vaksine (combo) og gulfebervaksine. Ved tvil kontakt blodbanken.

Akupunktur
Akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge gir ingen karantene. Årsaken til akupunkturbehandlingen må vurderes, ettersom du skal være frisk og ha overskudd for å gi blod. Akupunktur utført av ikke – autorisert helsepersonell vil gi 6 mnd karantene.
Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen.

Graviditet og avbrutt svangerskap
Du skal ikke gi blod når du er gravid. Etter en fødsel må du vente 12 mnd. Etter avbrutt svangerskap må du vente 6 mnd.

Kjønnssykdommer
De fleste kjønnssykdommer gir 6 mnd karantene etter antatt smittetidspunkt. Har du herpes kan du gi blod i perioder uten utbrudd. Ved utbrudd skal du vente 2 uker etter at utslettet er borte.
Har du kjønnsvorter kan du gi blod såfremt det ikke er åpent sår og det er over 6 mnd. siden antatt smittetidspunkt.

Risikosituasjon for smitte

6 mnd. karantene etter ny/byttet seksualpartner (uavhengig om det ble brukt prevensjon).

6 mnd. karantene etter tatovering/piercing.

6 mnd. karantene etter kameraundersøkelse (f.eks. gastroskopi og koloskopi).

 

Narkotika
Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres: Ett års karantene.

Er du i tvil om regelverket, ikke nøl med å kontakte blodbanken!

Telefon  72 57 31 00 eller 72 57 31 05


Smittetester

Ved hver blodgivning utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten. 

Ved hver blodgivning undersøkes det for

  • HIV
  • Hepatitt B og C
  • Syfilis (over 6 mnd. siden forrige besøk)

Nye blodgivere testes også for

  • Syfilis

Syfilistestene må være negative.

Dersom plasma fra blodtappingen benyttes til fraksjonering, testes det for

  • Hepatitt A
  • Parvovirus

Påvisning av smitte

Når man er blitt smittet av et virus, vil man etter en tid danne antistoffer mot viruset og det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det tar imidlertid 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises i laboratoriet. Dette intervallet representerer dermed et "vindu" hvor blodgiveren kan være smittebærer uten at testen kan påvise dette. Dette innebærer at personer som kan ha vært utsatt for mulig smitte, for eksempel ved stikkskader eller partnerbytte, settes i karantene inntil det er gått tilstrekkelig med tid til at laboratorietestene eventuelt kan påvise smitte.

Falsk alarm

Testmetodene som benyttes for overnevnte smittetester kan sammenliknes med en alarm som er innstilt veldig fint. Det hender derfor at alarmen utløses uten at det er noe galt. Når dette skjer sier vi at det er "falsk positivt" og vi må da ha en ny prøve til undersøkelse. Som oftest blir denne prøven negativ. Når en blodgiver får vite at han eller hun er "falsk positiv" blir de ofte forskrekket. Dette er det ingen grunn til!

Hva er HIV?

Smitte med HIV (Human Immundefekt Virus) gjør at man etter en kortere eller lengre periode utvikler sykdommen AIDS.

Hva er Hepatitt-B?

Smittsom leverbetennelse av type B. Smitte med hepatitt-B virus i voksen alder kan etter 3-4 måneder gi leverbetennelse med gulsot. Dette kan forsvinne etter 3 til 6 måneder og man er frisk igjen. I noen tilfeller kureres ikke leverbetennelsen fullstendig og viruset forblir i kroppen.

Hva er Hepatitt-C?

Smittsom leverbetennelse av type C. Smitte med hepatitt-C virus gir sjelden sykdomstegn, men viruset forblir i kroppen.

Hva er Syfilis?

Syfilis er en kjønnssykdom som er forårsaket av en organisme som heter treponema pallidum. Syfilis kan behandles med antibiotika.

Hva er Hepatitt-A?

Smittsom leverbetennelse av type A. Smitte kan overføres via forurenset mat og forekommer spesielt hyppig i de deler av verden hvor hygienen er dårlig. De fleste nordmenn smittes i.f.b. utenlandsreiser.

Hva er Parvovirus?

Parvovirus (egentlig parvovirus B19) er et lite, enkelttrådet DNA-virus. De fleste personer som smittes har milde, uspesifiserte symtomer. Den mest kjente formen for parvovirusinfeksjon er den 5. barnesykdommen.


Blodgivning etter reise

Zikavirus 

Virus som kan spres med mygg og som forekommer blant annet i Mellom-Amerika, Sør-Amerika og enkelte områder i Asia. Spredning av zikavirus overvåkes kontinuerlig. Er du i tvil om du har vært i berørt område – ta kontakt med blodbanken.

 

For alle blodgivere

Har du oppholdt deg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikavirus, skal du avstå fra blodgivning i minst 28 dager (4 uker) etter hjemkomst fra berørt område.

Har din seksualpartner blitt diagnostisert med zikavirus eller har oppholdt seg i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikavirus siste 3 måneder, må du vente 4 måneder etter partners hjemkomst før du kan gi blod. 

FHI informasjon om zikavirus: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/zika/rad-til-gravide-og-andre-reisende---landliste/

Opphold utenfor Norge

Både egen reise og seksualpartners reise kan gi deg karantene fra blodgivning.

  • Europa, enkelte områder- vente 4 uker etter hjemkomst
  • Utenfor Europa- vente 4 uker etter hjemkomst (unntak Australia og New Zealand)
  • Opphold i et område med malaria – vente 4 måneder etter hjemkomst
  • Har din seksualpartner vært i et område hvor zikavirus forekommer, må du vente 4 måneder etter hjemkomst til seksualpartner

Ønsker du å lese mer, se nedenfor:

Karantenetider ved opphold utenlands

Du får ingen karantene hvis du har vært på ferie i følgende europeiske land: Andorra, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal (inklusive Madeira og Azorene), San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania (inklusive Kanariøyene), Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

Vær oppmerksom på at malaria forekommer i visse deler av Tyrkia. For malariaområder gjelder reglene som står under "malaria". Ved opphold i malariafrie områder i disse landene kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Unntak: Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i mer enn ett år til sammen i perioden mellom 1980 og 1996 utelukkes permanent fra blodgivning. (Dette er et EU-direktiv som følge av nvCJD, også kalt "kugalskap").

Andre europeiske land

Albania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Estland, Hviterussland, Kypros, Moldova, Romania, Russland, Serbia og Montenegro og Ukraina. Ved opphold kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Asia

Har du oppholdt deg i områder hvor malaria er endemisk, gjelder reglene under punktet "Malaria".
Ved opphold i områder uten malaria kortere enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold lengre enn 6 måneder, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Australia og New Zealand

Man kan gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge.

USA og Canada

Dersom man forlot området i perioden 1. april – 30. november, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom man forlot området i perioden 1. desember – 31. mars, kan man gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Årsaken til karantenen er virus som kan spres med mygg (Vestnilvirus)

Argentina, Chile, Cuba og Uruguay

Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Alle land i Sør- og Mellom-Amerika som ikke er nevnt ovenfor: Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge.

Afrika sør for Sahara

Alle land i Afrika unntatt Marokko, Algerie, Tunisia, Libya og Egypt. Hvis man har oppholdt seg i malariastrøk, gjelder reglene for malaria. Ved opphold i malariafrie områder i disse landene i mindre enn 6 måneder, kan man gi blod 4 uker etter ankomst i Norge. Ved opphold i malariafrie områder i 6 måneder eller mer, kan man gi blod 6 måneder etter ankomst til Norge. Personer som har oppholdt seg i disse landene i 5 år eller mer sammenlagt, kan ikke bli blodgiver.

Malaria

Personer som har hatt malaria utelukkes som blodgivere. Ved febersykdom uten kjent årsak under eller innen 6 måneder etter opphold i malariaendemisk område, må test gjennomføres eller giveren utelukkes. Alle andre personer som har besøkt et område der malaria er endemisk, får 4 måneders karantene etter hjemkomst. Det blir tatt malariaprøve ved første blodgivning etter at karantenetiden er utløpt. Vi gjør oppmerksom på at selv om du ikke får anbefalt malariaprofylakse, kan du få karantene for blodgivning.

Er du i tvil om reglene, ikke nøl med å ta kontakt med oss

Telefon 72 57 31 00 eller 72 57 31 05 


Anonymiserte av prøver til forskning

Ved forskningsprosjekter hvor blodprøven kan identifiseres, skal blodgiveren informeres og gi sitt skriftlige samtykke. Dette gjelder også dersom blodprøven er avidentifisert (merket med tappenummer eller annen kode for identitet). 

Ved mange sykehus og institusjoner drives det forskning der målet er å forbedre behandlingstilbudet til pasientene. På skjemaet du fyller ut når du gir blod spør vi derfor om du godtar at anonymiserte prøver av ditt blod kan brukes til forskning.

Alle forskningsprosjekter som mottar blod fra norske blodbanker foregår ved anerkjente forskningsinstitusjoner. Prosjektene er vurdert og anbefalt av en komité for medisinsk forskningsetikk. Blodbanken kan gi nærmere informasjon om de aktuelle prosjekter som mottar prøver til forskning.

Hvis det blir tatt prøveglass til forskning, vil dette utgjøre små mengder blod, og være uten betydning for blodgiverens helse. Den totale mengden blod som tappes, vil aldri overstige 525 ml. I tillegg kan det være aktuelt å bruke overskuddsprodukter som oppstår når blodbanken behandler blodet videre i produksjonsprosessen. Dette gjelder først og fremst de hvite blodlegemene, som ikke brukes til pasientbehandling, og som vanligvis blir fjernet og kassert. Det kan også forekomme at blod som har blitt for gammelt til å brukes til pasientbehandling, kan brukes til forskning.

Spørsmålene på spørreskjemaet gjelder kun anonymiserte prøver. Du vil derfor ikke kunne få vite noe om resultatene, og vil ikke bli kontaktet.

Det er full anledning til å avslå at ditt blod blir brukt til forskning. Du er hjertelig velkommen som blodgiver selv om du ikke vil gi til forskning. Blodbankens personale svarer gjerne på spørsmål.

Eksempler på forskningsområder

Ved forskning som studerer hvordan en sykdom påvirker bestemte bestanddeler i blodet, eller hvordan arvelige miljømessige forhold disponerer for sykdom, vil det være behov for prøver fra friske personer for å fastslå hva som er normalt.
Blodets celler og plasma inneholder en rekke forskjellige stoffer, og det drives mye forskning for å kartlegge disse stoffene, og fastslå deres funksjon.
Blodet inneholder mange forskjellige celletyper, og det forskes for å finne ut mer om de enkelte celletypene, for eksempel hvordan normale celler av en bestemt type reagerer på forskjelleige påvirkninger.

Det drives forskning og metodeutvikling for å forbedre blodproduktenes kvalitet og holdbarhet, og for å finne bedre teknikker til å skille de forskjellige bestanddelene i blodet fra hverandre.

Blod eller bestanddeler av blodet kan være nødvendig som tilsetningsstoffer for å få andre celler, for eksempel celler fra pasienter, til å vokse under laboratoriebetingelser.

Blodprøver

  • Hver gang du gir blod, tar vi prøver til følgende tester:   
    Hemoglobin (blodprosent)
    Minimumsverdi: Kvinner 12,5 g/dl. Menn 13,5 g/dl.
  • ABO- og Rh(D)-typing
  • HIV
  • Hepatitt A, B og C

Noen ganger utfører vi også tester på

  • Ferritin (jernlager)
  • Syfilis
  • Malaria
  • Chagas
  • HTLV I/II
  • Andre blodtypeundersøkelser


Gi beskjed ved sykdom etter blodgivning

Ta kontakt med blodbanken hvis du blir syk med forkjølelse, omgangssyke, feber etc. den første uke etter blodgivning. Etter normal åpningstid i blodbanken, kan du ringe 72573128.

Aferesegivning

Aferese betyr "at det tas noe ut fra", og i sammenheng med blodgivning, betyr det at kun en bestemt del av blodet tas ut og resten gis tilbake til giveren. I praksis vil det bety at ved aferesegivning er blodgiveren koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet, og gir resten tilbake til giveren.

Ved aferese samles det enten plasma, blodplater eller røde blodceller, eller en kombinasjon av disse.

Hvem kan være aferesegiver?
For å kunne være afresegiver er det ønskelig at blodgiveren er erfaren, har gitt blod på vanlig måte noen ganger og har gode blodårer.

Blodplater

Ved blodplategivning er det ønskelig at blodgiveren har blodtype A eller O, og har et høyt antall blodplater.

Hvorfor er det behov for blodplategivning?

I behandlingen av en del alvorlige sykdommer, som for eksempel leukemi og andre kreftformer, gis det så kraftige medisiner at både friske og "syke" celler blir ødelagt. Ved andre sykdommer kan sykdommen i seg selv forårsake et forøket forbruk av blodplater.

For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater.

Fordi blodplatene kun kan oppbevares i 5-7 dager etter tapping, må lageret av blodplater stadig fornyes. Ved en aferesegivning blir det tappet like mye blodplater som vi ellers må samle fra 5 eller 10 blodposer fra en vanlig blodgivning.

Er det farlig for blodgiveren?

Nei, det er ingen fare for blodgiveren. Allerede etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater til erstatning for de som er donert. Det er ingen smitterisiko ved å gi blodplater fordi alt utstyr som benyttes er engangs og kastes etter bruk. Blodet testes hver gang som ved en vanlig blodgivning.

Plasma

Hvem kan være plasmagiver?

Det er et stort behov for plasma i Norge. For å bli plasmagiver er det ønskelig at du tidligere har gitt blod og at du har gode blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning.

Hva skjer ved plasmagivning?

Plasma tappes ved hjelp av en aferesemaskin. Blodlegemer og plasma skilles i et sterilt separasjonssystem. Dette innebærer at du får tilbake dine røde blodlegemer og mister derfor ikke noe jern.
Selve givningen tar ca 40 minutter og vi tar ut ca. 600 ml plasma.

Det er viktig at du har spist og at du klarer å drikke mye både før og etter givningen. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer. Etter 24 timer er alt plasmaet gjendannet. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, men helst bør det være 4 uker mellom hver givning.

Hva lages av plasma?

Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparanter til pasienter med blødersykdom og immunglobuliner.
Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap.
Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner, og ved svikt i antistoffproduksjon.
Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.

Vi trenger flere aferesegivere, så dersom du tror dette passer for deg, ta kontakt med en av oss i blodbanken.  


Er det farlig å gi blod?

Det er trygt å gi blod i Norge. I noen få, sjeldne tilfeller kan det forekomme skader. Du kan lese mer om risiko ved blodgivning på www.hemovigilans.no.

  • Du kan kanskje oppleve å få jernmangel når du gir blod. Dette kan forebygges ved å spise jerntabletter etter blodgivning. Men tablettene skal kun taes etter beskjed fra blodbanken.
  • Noen få blir svimle under eller etter blodgivningen. For å hindre dette er det viktig å ligge godt, hvile i 10-15 minutter etterpå og drikke rikelig før og etter blodgivning. Du bør ikke gi blod på tom mage. Ikke gå fra blodbanken før du føler deg helt vel.
  • Fysiske skader er sjelden, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bil misfarget og hovent. Dette kalles hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid.
  • Nerveskade kan forekomme, men fører ytterst sjelden til varig skade.
  • Blodgivere kan kreve erstatning ved skader på lik linje med ordinære pasienter.
  • Farlig arbeid eller hobby: Etter blodgivning bør det gå minst 12 timer før blodgiver vender tilbake til slik virksomhet. Dette gjelder f.eks.  flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere. En del yrker har egne regler for blodgivning. Dersom disse er forskjellige fra regelen over, er det strengeste regel som gjelder.


Hva gjør blodbanken med blodet etter at det er gitt?

Blodet består av:

  • Røde blodlegemer som inneholder hemoglobin. Hemoglobinet transportere oksygen fra lungene. Jern er en viktig del av hemoglobinet
  • Hvite blodlegemer som deltar i kroppens forsvar mot infeksjoner
  • Blodplater (trombocytter) som medvirker til at blødning stanser
  • Plasma som blant annet inneholder vann, salter, proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner (antistoff mot infeksjoner) 

Blodposen blir sentrifugert for å skille de røde blodlegemene, blodplater og plasma slik at det kan lages separate blodkomponenter av disse.

De røde blodlegemene blir deretter filtrert for å fjerne de hvite blodlegemene. Alle blodkomponentene settes i karantene inntil blodbanken har fått svar på alle smittetester.

Blodkomponentene oppbevares på følgende måte frem til de blir gitt til pasienten:

  • De røde blodlegemene oppbevares i kjøleskap i inntil 35 dager
  • Blodplatene oppbevares i romtemperatur i inntil 7 dager
  • Plasmaet dypfryses og sendes i store partier til fabrikk i Stockholm for fremstilling av legemidler som koagulasjonsfaktorer (bløderfaktor), albumin, immunglobuliner m.fl.

Blodtyper

Blodtypene er arvelige egenskaper på de røde blodlegemene. De viktigste blodtypesystemene er ABO-systemet og Rh-systemet. I en norsk befolkning er fordelingen slik:

ABO-systemet:

  • A 49 %
  • O 39 %
  • B 8 %
  • AB 4 %

Rh-systemet:

  • Rh (D) positiv 85 %
  • Rh (D) negativ 15 %

Fordelingen er lik hos givere og mottakere. Derfor trengs alle blodtyper.


Gullmerke

Dersom du har gitt blod 80 ganger, er du kvalifisert til gullmerke, og dersom du har gitt 100 ganger er du kvalifisert for gullmerke med krans.

Du vil få egen invitasjon til dette når det er aktuelt. 

Telefon, e-post og innkalling

Blodbanken ved St.Olavs hospital i Trondheim og Orkdal benytter automatisk innkalling pr sms og epost for innkalling av blodgivere. Det er viktig at du besvarer SMS eller e-post innen to dager.
Ved gjentatte innkallinger uten tilbakemelding vil du ikke bli innkalt til blodgivning mer. Da må du evt. selv ta kontakt for å avtale time til blodgivning.

Du får en tekstmelding fra 19182 som inneholder BB og forslag om timeavtale.
Hvis blodgivertime passer bekreft med tekstmelding «BB JA».  En påminnelse vil bli sendt dagen før bekreftet blodgivertime.
Hvis blodgivertime ikke passer avvis med tekstmelding «BB NEI + eventuell beskjed».
Når du takker nei til time er det veldig fint om du kan svare med beskjed om når det passer å gi blod.  Eksempel: «BB NEI ønsker time neste fredag kl 12.00».
Hvis du er bortreist eller ikke tilgjengelig for blodgivning en periode er det fint om du svarer med beskjed om dette. Eksempel: «BB NEI ferie til uke 31».
Da slipper du å motta innkallinger når du ikke er tilgjengelig for blodgivning.

Fra utlandet returneres svar til +44 76 24 80 28 34

Hvis du ikke svarer på forespørsel innen 2 dager vil blodgivertimen bli kansellert.

E-post: blodgiver@stolav.no
Telefon: 72 57 31 00 / 72 57 31 05
Blodgivere i Orkdal kan også ringe 72 82 92 23

Åpningstider og parkering Trondheim

Mandag-fredag 07.30-15.30 (time til blodgivning man-tor 07.45-14.30 og fredager 07.45-13.30)

Sentapping en dag pr mnd. Kontakt blodbanken.

Merkede parkeringsplasser i Edvard Griegs gate (mellom Finalebanen og Laboratoriesenteret). Oppgi bilens registreringsnummer i blodbankens ekspedisjon så får du stå gratis mens du gir blod.

Se kart over parkeringsplass for blodgivere

Åpningstider og parkering Orkdal

  • Tirsdag og torsdag 07.30-15.00 (time til blodgivning 07.45-11.30)
  • Onsdager 13.30-20.00 (time til blodgivning 13.45-19.30)

Gratis parkering på hele sykehusområdet. To plasser er merket og reservert for blodgivere på parkeringsplassen nærmes hovdeinngangen.


Kontaktinformasjon:

E-post: blodgiver@stolav.no
Telefon: 72 57 31 00 / 72 57 31 05
Blodgivere i Orkdal kan også ringe 72 82 92 23

Logo Facebook. Klikk for å gå til Facebooksiden for blodbanken
Blodbankens Facebook-side 


Fant du det du lette etter?